Samfunnsbyggeren Rikard Kaarbø

-Hadde han vært mulig i dag?

Vår gründer Rikard Kaarbø regnes som Harstad bys grunnlegger, og på sin 100 års-dag i 1950 ble det satt opp en byste av ham. Den ble laget av Trygve Thoresen (1892-1965) og etter flere flyttinger står den i dag på Rikard Kaarbøs plass, rett foran Harstad sparebank. Rikard startet Harstad Mekaniske Verksted i 1895, og virksomheten fyller i år 125 år. For dette og flere andre initiativ og selskapsetableringer kalles han med rette for byens grunnlegger. Harstad fikk bystatus ved vedtak i 1903 og er offisiell by fra 1.januar 1904.

Rikard Kaarbø fikk utrettet mye på kort tid.

Sønn av to innflyttere

Rikard Kaarbø ble født 22.mai 1850 i Kaarbøgården. Han var sønn av Wilhelm Kaarbø (1811-1876) og Martine Kildal (1828-1903). Rikard var eldst i en søskenflokk på 10 barn. Martine var født på Sandsøy, men vokste opp i Sørvik. Wilhelm var født i Lesja og vokste opp på gården Kaarbø. Wilhelm solgte hjemgården i 1828, dro nordover som skrepphandler og musikant i 1830, og tok seg jobb på Røkenes gård. I 1841 kjøpte han gården Harstad Øvre, senere og helt frem til i dag kalt Kaarbøgården. Rikards far var en meget driftig mann, og i tillegg til gårdsbruk var han poståpner og dampskipsekspeditør.

Søkte kunnskap og var samfunnsengasjert

Rikard var helt fra barndommen på søken etter kunnskap. Utlånskortene på biblioteket forteller at Rikard var en flittig bruker. Han hadde et samfunnsengasjement som gikk langt ut over det som var vanlig. På den tiden var stemmeretten knyttet til å være jordeier. Rikard engasjerte seg i «myrmannsbevegelsen» (stemmeretten var knyttet til å eie jord så «myrmennene» ga verdiløse jordstykker til folk for at de skulle få stemmerett). Han sørget for å skille ut 18 jordparseller slik at flere kunne få stemmerett. Han ble da også ordfører i Trondenes i 1883, og var det inntil sin død i 1901.

Pådriver for meieriet

Med sine 26 kyr, flere hester, høns og sauer var Rikard naturligvis interessert i å finne felleskaps-løsninger på salg og distribusjon av meierivarer. Sammen med en annen stor gründer, Job Thode Holst i Samasjøen, og sogneprest Peder Ingebrigtsen gikk han i bresjen for et meieri. Rikard styrte møter, protokoller og laget vedtekter til det som i 1894 ble Harstad Meieri. Totalt var det knyttet 867 kyr til det nye meieriet. Flest fra Kilbotn med 67, Sama øvre 49, Tofta 48, Kilhus 44, Medkila 41, Berg 34, Ervik 33, Breivika 30, Kila 26, Kaarbøgården 26, Røkenes gård 25, og Sama Nedre 22.

Harstad fikk sitt eget meieri i 1894 (Foto: Sør Troms museum).

Havet betydde mye

Harstads unike beliggenhet på en øy omgitt av rike fiskefelt ble viktig for Rikard. Han overtok som poståpner og dampskipsekspeditør etter Wilhelm og fikk bygget dampskipskai i 1889, – den heter i dag Rikard Kaarbøs kai. Han var styremedlem i Troms Fylkes Dampskipsselskap fra 1883 og til sin død i 1901. Han tok initiativ til, og gikk sammen med, Jon Thode Holst, Othelius Gangssaas, broren Ole Johan Kaarbø og Lars T Berg i Svolvær om etablering av Hålogaland Dampskipsselskap i 1892. De holdt det gående til konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip.
Viktigst av alt var etableringen av Harstad Mekaniske Verksted i mars 1895. Rikard så behovet for å kunne reparere egne båter og ikke minst et stort marked nå som motoren kom i båtene. I perioden fra 1898 til hans død ble det årlig tatt opp på slippen 70-80 skip med opptil 160-165 fots lengde.
Kaarbøs Mekaniske Verksted, som det etter hvert ble hetende, var i flere årtier landsdelens største verft og en hjørnesteinsbedrift i Harstad med over 500 ansatte. Det vokste også frem en betydelig leverandørindustri til Kaarbø Mekaniske Verksted.

Første båten som ble bygd var MS Sigfried.
DS Rikard Kaarbø var et av skipene i Hålogaland damskipselskap.

Rikard ville ha ut nyheter

Rikard Kaarbø tok initiativet til å etablere avisa Senjens Tidende i 1887. P.O. Klinge ble avisas første redaktør. Da avisen fikk økonomiske vanskeligheter i 1896 gikk Rikard inn med mer penger for å støtte virksomheten som fra år 1900 tok navnet Harstad Tidende, som avisen heter den dag i dag.

Vann, strøm, telefon, gatelys. Byen bygges.

Det er utrolig at en mann som fikk 13 barn sammen med sine kone Anna Elisabeth Kaarbø (1851-1919) og bare ble 51 år, kunne få utrettet så mye. Ved siden av å være gårdbruker, postekspeditør, drive dampskipsekspedisjon, drive verft og være ordfører, fikk han også tatt initiativ til en rekke virksomheter som Harstad Meieri, Harstad Tidende, Harstad Telefonkompani, Hålogaland Dampskipsselskap, Kalvegjerdet Vannledning AS for å få drikkevann, Harstad Acetylengassverk for gatelys, var styremedlem i Trondenes sparebank, stifter og styreleder i Trondenes skytterlag (hans kone avga tomt til skytterbane i 1904).

Anna Elisabeth og Rikard fikk 11 barn hvorav 11 vokste opp ( Foto: Sør Troms museum).
Trondenes skytterlag ble etablert 17. mai 1875.

Ville det vært rom en Rikard Kaarbø i dag?

Nordlys stilte ved århundreskiftet dette spørsmålet i en kommentar. Hvor det ble reflektert over hvordan han ville blitt mottatt med sine ideer. De trodde i 1999 at Rikard ville ha møtt mye motstand for sine ideer og mest sannsynlig blitt tilbudt en plass på en etablererskole, for som de skrev; «Ved inngangen til 1999 oppleves det forunderlig at ingen ser det merkelige i at det i en by som Harstad finnes krefter som gjør alt for å hindre nyetableringer som kan bidra til vekst». I 1999 var det referert til Nordic som hadde fått nei til å etablere kjøpesenter i et nedslitt havneområde enda de hadde både penger og lyst».

Kaarbøs skapende ånd føres videre med driften av et solid verft, og samtidig utvikling av etableringer som er viktige for byen. For vår del opplever vi en langt annen medvind enn det Nordlys beskriver fra 1999. Det finnes alltid stemmer med ulike oppfatninger, men det beste skapes som regel med litt mostand underveis. Nordlys sier i sin kommentar i 1999; «Det ville være for fantastisk å tro at det skulle dukke opp en ny Kaarbø når vi sier tjue-null-fem. Eller?». Det er nok ingen ny Rikard hverken i 2005 eller 2020. Men det finnes fellesskap som jobber i hans ånd. Også det kan skape mye. Vi hyller Rikard Kaarbø i dag 170 år etter hans fødsel og 125 år etter at han startet Harstad mekaniske verksted.